Knut er automasjonslærling

Knut Wilhelm Omholt Saatvedt er lærling i automatiseringsfaget. Han jobber på fagskolen i Viken og var oppe til fagprøven i februar. Valget av yrkesfag er han veldig fornøyd med.

- Jeg tenker at uansett hva jeg velger videre vil nesten alt være relevant, for en automatiker driver så bredt, både med strøm og mekanikk. Det er en kombinasjon av det en elektriker driver med og det en mekaniker driver med. Det er relevant, uansett hva jeg velger av ingeniørfag.

Fagbrev i automatiseringsfaget åpner mange dører

Det er nettopp ingeniør Knut satser på å bli, og med fagbrev i automatiseringsfaget har han mange muligheter.

- Det er ikke drømmen å jobbe på knærne når jeg er førti, så jeg planlegger å gå videre etter fagbrev. Jeg skal ta forkurs og så gå videre med en bachelor, har ikke bestemt meg helt for hvilken retning enda, men det blir noe innenfor ingeniørfag. Jeg tenkte på å gå Y-veien, men da kan man få færre studiesteder å velge mellom.

Hvis høyere utdanning likevel ikke skulle gå har han noe å lene seg på. Som automatiker kan han være nesten helt sikker på å få jobb.

- Fagbrev er et bevis på at man kan noe. Det viser at jeg kan møte opp om morgenen, at jeg har arbeidserfaring og jeg kan vise til noen som har sett meg jobbe. Det er mange som ikke fullfører bachelor, så hvis jeg ikke består eksamen har jeg en jobb å gå tilbake til.

Arbeidsdagen til en automasjonslærling kan være ganske så variert

Knut er lærling hos fagskolen i Viken, der han har varierte og spennende arbeidsdager. Siden automasjon er noe som er aktuelt i nesten alle industrier, betyr det også at man aldri helt vet hva man ender opp å jobbe med.

- Alle automasjonslærlinger vil ha forskjellige erfaringer. Jeg er på en skole og lager modeller som simulerer hvordan det er å jobbe ute i bedrifter. Mens noen andre vil kanskje jobbe med store maskiner for selskaper som GKN, de lager deler for både militærfly og kommersielle fly.

Knut hjelper også med undervisningen. Å hjelpe til med forelesninger er noe han liker godt.

- Jeg driver mye med å hjelpe til med forelesninger for studenter, men også å prosjektere modeller som studentene skal gjøre. Det går ut på å sette opp og programmere så de kan forbedre.

Det mest utfordrende med faget er å ha kunnskap om mye forskjellig.

- Koblinger og sånt, det kan hvem som helst gjøre. Det vanskeligste er å ha en stor kunnskap og hele tiden vedlikeholde den. Der jeg jobber kan det komme veldig mange spørsmål, så det å ha et så stort omfang av kunnskap at man kan svare på alle spørsmålene, det er det som er utfordringen.

Full kontroll på nervene før fagprøven

Knut bestod nylig fagprøvene, og det gikk helt fint - nervene hadde han full kontroll på.

- Jeg ble ansatt litt seinere enn de andre i min gruppe, og alle hadde bestått, så jeg stresset ikke så mye.

Fagprøven går over en periode på litt over to uker, men det kan variere utfra hvor man blir utplassert.

- Akkurat der jeg er varer den fra 11 til 28 februar, men det er veldig forskjellig, noen er lengre andre kortere.

Fagprøven er delt opp i to deler, en utførende del hvor du viser hva du kan, og en utspørring.

- Der jeg er er det to modeller, begge to er vannreguleringsmodeller. Du har en vanntank som skal reguleres, den skal være stabil. Det er litt som å ha en varmepumpe, når du stiller inn til 25 grader skal varmepumpen automatisk endre temperaturen til det du ønsker. Det er det samme her, bare med vann. Så har du en mekanisk oppgave ved siden av, med dreiing og fresing og sånt. Til slutt er det en utspørring, med spørsmål om komponenter, dokumentasjon og utføring.

Automatikere er en ettertraktet arbeidskraft

Som automatiker har man mulighet til å jobbe innenfor mange forskjellige områder, og i nesten alle næringer er det bruk for en automatiker.

- Det er høyt ettertraktet, og det er et bredt område så man kan jobbe nesten hvor som helst. Her hvor jeg bor i Kongsberg er det næringsparker, men man kan også jobbe på skole. Før ble biler laget av en linje med mennesker, det er nå byttet ut med roboter, og det kan skje overalt. Det blir automatikere som setter opp, vedlikeholder og oppgraderer robotene.

Det er altså et yrke for fremtiden. Jo mer vi automatiserer samfunnet, jo flere automatikere trenger vi.

- Ting blir mer og mer automatisert så det er en sikker jobb for fremtiden. Det er en fremtidig jobb, den blir ikke borte om ti år.

For de som skal søke seg inn på VGS har Knut klare råd - Yrkesfag er veien å gå!

- Jeg anbefaler alle å gå yrkesfag. Med studiespesialiserende har du bare bevis på at du kan sitte i et klasserom og lære. De som har fagbrev har bevis på at de kan møte opp og utføre arbeidet. Du får relevant erfaring, du får også betalt for de timene du går der, det vil hjelpe med studiene også når du ikke har like god råd. Hvis du ikke består eksamen senere har du også noe å falle tilbake på.

Noen ser på yrkesfag som noe man låser seg inn i for resten av livet, men det er ikke Knut enig i.

- Jeg ser på det som en bedre begynnelse. Hvis du vil ha studiekompetanse er det muligheter til det og det tar ikke så mye lengre tid heller.

Les mer: