Fra ungdomsskole til videregående - dette må du vite

For mange kan overgangen fra ungdomsskole til videregående eller lærlingtid virke skummelt og kanskje litt vanskelig. Det er veldig mange valgmuligheter innen videregående utdanning, og for noen kan det være vanskelig å ta et valg som potensielt kan påvirke resten av arbeidslivet og utdanningen din senere i livet.

Heldigvis er det egentlig ikke et så stort og permanent valg som mange tror. Når du går videregående utdanning er det rom for å bytte programlinje underveis hvis man ikke trives eller angrer seg. Bare husk på at det kan noen ganger resultere i forsinkelser faglig. Disse må du arbeide inn igjen.

Det som skiller videregående utdanning fra ungdomsskole er:

• høyere faglige krav 
• mer dybdelæring og spesialisering
• mulighet til å velge fag basert på yrkesinteresse
• mer egenansvar hos eleven selv

Faglig nivå

Det er høyere krav til faglig nivå på videregående, både på studiespesialisering og i yrkesfag. Det betyr at du vil oppleve å bli utfordret faglig, og få mer kompliserte oppgaver. For mange er dette spennende og lærerikt, men for noen er dette også vanskelig hvis de ikke har bygd opp et godt nok grunnlag med basiskunnskaper allerede. Hvis du trenger oppfølging og tilrettelegging, kan du få hjelp til dette. Si i fra til din kontaktlærer, veileder eller rådgiver ved skolen din, så kan de hjelpe deg med å tilrettelegge opplæringen din.

Les mer om dine rettigheter som lærling her. 

Hva skal du velge?

På videregående kan du velge linje basert på hva du har lyst å bli når du skal ut i arbeidslivet. På studieforberedende program er det mer fokus på legge til rette for høyere utdanning, mens på yrkesfag handler det om å prøve ut det feltet du har lyst å jobbe med.

Trykk her for å lese om hvordan du kan få hjelp til å velge yrke.

Det betyr at på studieforberedende program kan du velge fag på VG2 og VG3 som speiler hvilken utdanning du vil ha videre, for eksempel innen realfag, språkfag eller samfunnsfag. På yrkeslinjer må du velge hvilken sektor, bransje og fagfelt du vil jobbe i, og ikke minst om du vil være lærling eller ikke. 

Det kan være veldig lurt å velge å være lærling på VG3, og ta VG4 med påbygg året etter om man ønsker studiekompetanse.

Les mer om hvorfor dette kan lønne seg her.

På videregående i Norge kan du velge mellom yrkesfaglig program i:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Design og håndverk / Medieproduksjon
• Elektrofag
• Helse- og oppvekstfag
• Naturbruk
• Restaurant- og matfag
• Service og samferdsel
• Teknikk og industriell produksjon

Vårt opplæringskontor tilbyr oppfølging i enkelte av disse feltene. Les mer om hvilke fagfelt vi jobber med her.

Ansvarlig for egen læring

Både som elev på yrkesfag eller som lærling i bedrift, vil du ha mye større ansvar for at du lærer det du skal, når du skal det. Du har alltid faglærere og veiledere som gir opplæring og veiledning, men det er opp til deg selv å sørge for at du gjør det du skal og lærer nok til å bestå eksamener og fagprøve.

Det vil alltid være variasjon fra lærer til lærer, fra skole til skole eller fra lærlingbedrift til lærlingbedrift. Det du vil oppdage er at det er ikke alltid lærer eller veileder vil sjekke lekser eller arbeidsoppgaver slik som det ble gjort på ungdomsskolen. Leksene og øvingene du skal gjøre, er for å hjelpe deg med å lære nok til prøver, tentamener eller eksamener. Om du ikke gjør det du skal underveis i skoleåret, er det ikke nødvendigvis noen som sjekker dette eller forteller deg at du må gjøre det. Dette må du ofte passe på selv!

Videregående utdanning og det å være lærling er for mange det først skrittet ut i voksen- og arbeidslivet. Hvis du har spørsmål om det å velge rett yrkesfaglig programlinje, eller hvordan det er å være lærling, kan du kontakte oss her. Vi hjelper deg gjerne!

 

Publisert: 06 april 2020