Astrid er lærling i ambulansefaget

I starten av VGS visste ikke Astrid helt hva hun skulle søke seg videre på, men et ønske om å jobbe med mennesker førte henne etterhvert til ambulansefaget.

- Det var litt frem og tilbake. Jeg tok helse og oppvekstfag på VG1. Det valgte jeg fordi jeg ville ha litt mer praksis i skolehverdagen og jeg ønsket å jobbe med mennesker, men jeg ville ikke velge vanlig helsefag. Jeg tenkte ambulansefaget var spennende, men det er vanskelig å komme seg inn.

På tross av høye opptakskrav bestemte Astrid seg for å gi det et forsøk og kom inn. Nå stortrives hun som ambulanselærling.

- Jeg hadde ikke helt trua på at jeg skulle komme inn, men jeg klarte det og trives kjempegodt. Det er ikke sikkert man vet hva man vil når man begynner VGS, men så prøver du ut ting og så er det noe som klikker.

Men det var ikke som lærling Astrid hadde sin første tur i ambulanse, det var nemlig i en ambulanse at hun kom inn i verden.

- Jeg er faktisk født i en ambulanse. Jeg var vel veldig utålmodig, de var ikke engang halvveis på vei til sykehuset før jeg kom ut. Også er jeg tvilling, så en måtte jo ut først.

Hun fikk også nyttig informasjon fra en tante med erfaring fra ambulansearbeid.

- Jeg måtte finne ut av det selv, men jeg har en tante som var anestesisykepleier. Hun jobbet også i ambulanse, og rykka kun ut ved behov. Hun har jo fortalt meg litt om det.

Læreperioden for ambulansefaglærlinger varer i to år, alle starter samtidig med en infasingsuke. Astrid startet i august 2020 og er ferdig august 2022.

I ambulansefaget er ingen dager like

Det mest spennende med jobben, ifølge Astrid, er hvor uforutsigbar den er og at hun får møte alle typer mennesker, både unge og gamle - men det kan også være det mest utfordrende.

- Først og fremst så er ingen dager like, det eneste du vet er hvor du skal møte opp når skiftet starter. Man møter mennesker i alle mulige livssituasjoner, i kanskje den største krisa de har opplevd i livet. Vi dukker opp når de trenger oss.

Jobben til en ambulansearbeider er viktig. Behandlingen de utfører i de første sekundene i en medisinsk krisesituasjon kan utgjøre forskjellen på liv og død. For Astrid er det beste med jobben å se effekten av behandlingen på pasienten.

- De første sekundene har mye å si for det som skjer videre. Vi kan hente noen og starte behandlingen, og når de kommer på sykehuset blir de nesten ikke tatt alvorlig. I ambulansen hiver de etter pusten, men på sykehuset er de rolige og puster normalt.

Det er ikke nødvendigvis slik alle steder, forteller hun. Som ambulansearbeider i Indre Østfold tar det lengre tid til sykehuset, og da får man også mer tid til behandling.

- Vi har et godt stykke kjørevei så vi har pasienten mye lengre, og da får vi en helt annen pasientkontakt. Jeg har også kjørt ambulanse i Sarpsborg. Da er pasienten der så kort at du får ikke noen relasjon. Men når du må kjøre i opptil en time, da rekker du å behandle og snakke med pasienten.

Takknemlig for flinke kollegaer hun kan lene seg på

Som ambulansearbeider kan man være vitne til alvorlige ulykker og hendelser, og det kan sette spor. Å snakke med kollegaer er viktig for den mentale helsen.

- Vi kommer til folk som opplever store kriser og må snakke med noen som nettopp har opplevd noe traumatisk. Da hender det at man blir ferdig på jobb og tenker, dette var forferdelig, tenk at det gikk som det gikk. Da er det fint å kunne snakke med noen om det, kollegaer som vet hvordan du har det. Det er superviktig så du ikke går hjem med hodet fullt av tanker. Det er noe man må lære seg.

En ting som diskuteres ofte på jobben, forteller hun, er å passe på at den mentale ryggsekken ikke blir for tung.

- Vi snakker mye om ryggsekken på jobb, at den ikke skal bli fylt opp. Da klarer du ikke å gjøre en god nok jobb.

Vanligvis er det to som kjører ambulansen. Som lærling er man tredjeperson til man har fått alle godkjenninger. Det betyr også at man kan holde seg tilbake hvis det er noe som er vanskelig, så langt det er mulig.

- Hvis det er et skadested og noen har mistet livet, og det ikke er noe man kan gjøre, da trenger ikke vi å se den personen. Da kan det være at man blir sittende igjen i ambulansen. Det er for at ryggsekken ikke skal bli fylt opp for tidlig. Men det er ikke alltid det er mulig selvsagt, hvis noen trenger behandling, da må man jo hjelpe.

Astrid fikk hospitering gjennom skolen, det var en fordel da hun skulle søke læreplass

Når man søker læreplass er det som på andre jobber, du vet aldri hvem som har noe ledig og du kommer inn til intervju. Men ved å hospitere et sted før du søker kan du få en fordel over andre søkere.

- Jeg kunne ha en formening om hvor jeg ville være lærling, men det var jo tilfeldig hvilken stasjon som plukket meg ut til intervju, likt som på andre jobber. Jeg hadde hospitering i Indre Østfold, så de kjente meg jo der, det var en stor fordel.

For å søke deg inn som ambulanselærling må du bestå alle eksamener, du må ha alle kvalifikasjoner i orden og bestå en fysisk test.

- På den fysiske testen kan du vise deg litt fram, det er en mulighet til å vise det du kan, forteller Astrid.

- Den fysiske testen er overkommelig for de fleste med litt forberedelser. Man blir rangert etter poeng, og hvis du får lavest på alt er man jo ikke så ettertraktet så det lønner seg å øve.

Som lærling starter man som tredjemann i ambulansen, og for å komme videre er det noen krav som må oppfylles.

- Når man er lærling første året er man tre i ambulansen. Når jeg hadde kjørt opp med lett lastebil, fått utrykningskjøring og hatt sertifikatet i 2 år, da ble jeg annenmann og kjører kun med makkeren min.

Hvem passer ambulansefaget for?

Ambulansearbeider er et givende yrke hvor man virkelig får utgjort en forskjell i livet til mange mennesker, men det har også en del utfordringer og kan være både fysisk og mentalt krevende.

- Ofte opplever man noe man ikke har vært borti før. Uten erfaring kan det være vanskelig å vite hva som er riktig eller ikke, ingen oppdrag er like, man må prøve å løse det på best mulig måte. Det kan være en utfordring å møte mennesker i krise.

For de som er interessert i å søke har Astrid noen gode råd.

- Du må være en person som ønsker en uforutsigbar og variert hverdag, og liker å jobbe med mennesker. Du må være lærevillig og engasjert, god fysisk form er en fordel. Det er viktig å holde seg oppdatert på ny kunnskap, og ikke minst så må du ha medmenneskelige kvaliteter, vise omsorg og empati, det er en stor del av jobben.

Som ambulansearbeider må du alltid være klar til å hjelpe når noen trenger det. Noe som speiler seg i mottoet til ambulansetjenesten i indre Østfold - på vakt for ditt liv!

Hvordan ser fremtiden ut?

Med fagbrev i ambulansefaget kan du jobbe som ambulansearbeider, men det er også mulig å gå videre. For Astrid er målet å jobbe i ambulansetjenesten, men hun har også mye annet hun vil gjøre.

- Jeg satser på å bli ambulansearbeider, etter fagprøven blir jeg jo det. Men til høsten skal jeg ta førstegangstjenesten, da drar jeg til militæret som ambulansearbeider og skal være en del av sanitetsbataljonen.

Etter militæret har hun planer om å gå videre med en bachelorgrad.

- Jeg har generell studiekompetanse, så planen er å ta en bachelorgrad når jeg kommer tilbake. Det er stor sannsynlighet for at det blir sykepleier. Jeg vet ikke om jeg skal spesialisere meg enda, men det kan det jo hende jeg vil etterhvert. Jeg er veldig glad i prehospitalt så det er nok det jeg kommer til å gjøre.

Les mer: