Du er her: Forside / Generelt / Skal du ta opp fag? Her er fem motiverende tips til deg

Skal du ta opp fag? Her er fem motiverende tips til deg

Nervøs før fagprøven?

Har du stryk i fag eller trenger høyere snitt? Det kan føles som en skuffelse å måtte ta opp fag.. Det er lett å falle inn i en negativ tankegang om at dette klarer du bare ikke. Men det gjør du faktisk! Vi har laget en liste med fem motiverende tips til deg som trenger litt ekstra oppmuntring.

Identifiser problemområdene dine

Det er ikke meningen at du skal i skammekroken, men før du går i gang med å ta opp fag, bør du lage en liste over hva som gikk galt forrige gang du tok faget. Her er det viktig å være systematisk og se ting fra avstand. Når du har identifisert hva som ikke funket sist gang, kan du finne konkrete forbedringsområder.

For eksempel, hvis du gjorde grammatiske slurvefeil som trakk ned karakteren kan du lære deg teknikker for å bli bedre til å sjekke detaljer. Eller hvis du ikke øvde nok kan du jobbe mer med studiemetoder og rutiner. Den eneste måten å bli bedre på, er å vite akkurat hva du må jobbe med.

Organiser arbeidet i mål og delmål

Tenk over hvorfor du trenger å ta opp faget. Er det for å kunne gå opp til fagprøven, eller ønsker du deg generell studiekompetanse som en trygghet for fremtiden? Lag en liste over konkrete steg du må ta for å komme deg i mål, og del de videre opp i mindre og mindre steg. 

For eksempel, hvis målet er å gå fra stryk til en femmer, er delmålet å løse alle oppgavene i hvert kapittel og fullføre kompetansemålene. Heng listen med alle delmål opp på veggen. Hver gang du fullfører et mål kan du stryke det av listen. Da har du oversikt over hva du må gjøre, og det er motiverende å se at du kommer deg framover.

Legg bort frykten for å feile

Frykten for å feile er en skikkelig energivampyr som trekker ut all motivasjon. Hvis du allerede har bestemt deg for at du ikke skal klare noe, får du som regel rett. Hvorfor prøve hvis du vet at du ikke kan? Suksess handler i stor grad om hvilken tankegang du har. Det betyr ikke at du skal late som om du er helt perfekt og kan alt. Aksepter at du er usikker samtidig som du utfordrer de negative tankene.

Lag en liste over hvorfor du kommer til å feile. Deretter går du gjennom hver påstand og utfordrer den. For eksempel «jeg er for dum til å lære meg matte», tenk kritisk over denne påstanden. Å være dum sier jo ikke så mye om hvorfor du synes matte er vanskelig, det er jo bare et negativt kallenavn. Skriv ned spesifikke grunner til hvorfor du synes matte er vanskelig og hva som må til for å endre på det. Hvis du har et konkret problem kan du finne konkrete løsninger. Gå gjennom hele listen og utfordre hvert punkt på denne måten.

Fokuser på det du kan kontrollere

Det er frustrerende når ting ikke går slik man skulle ønske. Plutselig er du i en negativ boble hvor alt bare er dumt. Hvorfor jobbet jeg ikke hardere i fjor? Hvorfor gjorde jeg den dumme feilen på forrige eksamen? Kanskje du til og med går glipp av ting, som å reise på ferie med vennene dine, fordi du må ta opp fag?

Vel, du kan faktisk ikke gjøre noe med det. Du kan ikke reise tilbake i tid og ta eksamen på nytt. Å henge seg opp i ting man ikke kan kontrollere er å kaste bort tid du kan bruke på noe mer produktivt. Fokuser heller på det du kan kontrollere. Du kan ikke få bedre standpunktkarakter, men du kan jobbe hardt og få en bedre karakter på eksamen. Hvis du bruker opp all energien din på ting du ikke kan forandre, da har du ikke mye igjen til å ta opp fag.

Lær deg gode studieteknikker

Motivasjon kommer og går, for å holde ut i lengden må du ha gode vaner. En god studieteknikk kan gjøre deg mer effektiv og strukturert. Det er mange å velge mellom, noen passer bedre for deg enn andre. Nedenfor finner du tre forskjellige metoder du kan teste ut:

Pomodoro metoden for tidsstyring

  1. Del opp tidsbruken din i bolker.
  2. Sett en stoppeklokke på 20 minutter og se hvor mye av oppgaven du får unnagjort.
  3. For eksempel, hvis det tar deg 20 minutter å skrive 500 ord, betyr det at én bolk er 500 ord. Så et essay på 2000 ord er fire bolker.
  4. Hvis du deler arbeidsoppgavene dine inn i bolker får du oversikt over hvor lang tid du trenger til hver oppgave og kan organisere studiedagen din bedre.

SQ3R metoden for å lese effektivt

  1. Overblikk. Start med å skumme gjennom læreboken. Du skal ikke lese nøye, du skal bare få et overblikk over de forskjellige temaene.
  2. Spørsmål. Formuler et spørsmål rundt hvert kapittel eller hvert tema. For eksempel, hva handler dette kapittelet om? Hva kan jeg allerede om dette temaet? Er det noe jeg syns er spesielt vanskelig?
  3. Lese. Les hvert kapittel nøye og ha spørsmålene dine i bakhodet mens du leser.
  4. Oppsummere. Når du er ferdig med et kapittel skriver du en oppsummering i dine egne ord. Svar på spørsmålene du stilte.
  5. Gjennomgang. Lag en liste med spørsmål om kapittelet. Hvis det er noen ting du enda ikke har inne går du tilbake og leser igjen.

Feynman teknikken for å lære kompliserte konsepter

  1. Forestill deg at du skal forklare konseptet til et barn, gjenta det så enkelt som mulig.
  2. Skriv om komplekse formuleringer til et enklere språk.
  3. Er det noen deler du synes det er vanskelig å forklare? Det er et tegn på at du må jobbe mer med akkurat den delen.
  4. Ved å forenkle komplekse og vanskelige konsepter, lærer du deg å kjenne igjen grunntanken bak ideen.
Personvern og cookies