Fremtidens teknologi finnes på Halden vgs

Theodor Andersen Evensen er tidligere elev ved utdanningsprogrammet, nå har han læreplass på egen skole med hovedansvar for teknologiverkstedet. Anne Grethe Syverstad er fagleder for Elektro og datateknologi ved Halden videregående skole. 

- Jeg har jobbet på Halden siden 1988 og i forbindelse med flyttingen til F-blokka og nye læreplaner fikk jeg et spesialoppdrag av rektor, nemlig å bygge et verksted bestående av det aller nyeste innen teknologi for å sikre arbeidslivets etterspørsel i fremtiden, både i Halden og resten av landet, forteller Syverstad.

Det startet med at Anne Grethe plukket seg ut noen lærere som var spesielt interessert i ny teknologi, og koblet på elevene. 

- Jeg vet det at i en alder av 58 år, så kan jeg lite om teknologi i forhold til elevene, men jeg var heldig som hadde mange rundt meg jeg kunne bruke. Theodor pekte seg ut allerede da. Jeg fikk en sum med penger og et krav: «ikke la noe bli stående urørt i pappesker, noen må lære seg utstyret og alt skal kunne brukes». Det var oppdraget, sier hun.

Fremtidens lekeplass på 200 kvadratmeter

Med en sum penger, 200 kvadrat og nye læreplaner fikk Syverstad muligheten til å forbedre utdanningsopplegget. Men hvor skulle de begynne?

- Jeg opprettet raskt kontakt med Høgskolen i Østfold og lokal industri som begge ligger langt fremme i den teknologiske utviklingen i Norge. Ved hjelp av høgskolen, elever og lærere begynte det å forme seg. Men når det blir nytt utstyr ingen av lærerne har vært borti før, må vi lære av hverandre!

Alle på skolen ble bedt om å komme med så mange innspill de ville til rommet. Utstyret som ble kjøpt inn var blant annet flere 3D-printere i ulike prisklasser, robotarmer, en avansert broderimaskin og VR-utstyr. Theodor beskriver rommet som en stor lekeplass. 

- Vi fikk med ti elever som fikk fire dager og beskjeden «lær så mye dere klarer», og en lærer som fungerte som mentor. Alle fant seg hver sine ting og holdt på fra morgen til kveld, mange var der mange timer etter at skoledagen var over. Innsatsen fra elevene var helt annerledes enn når vi sitter stille i et klasserom. Vi ser det nå også, hvor forskjellig elevene jobber i teknologiverkstedet i forhold til i klasserommet, det gir masse nye muligheter i opplæringen og gir en mye mer praktisk rettet utdanning, forteller lærlingen. 

Høy grad av elevmedvirkning

Elevene var involvert i prosjektet fra starten av, og sammen med lærerne hadde de hyppige møter med det som ble kalt «teknologigruppa».

- Når rommet var klart, begynte vi å leke med tanken om å få inn en av elevene, med god kjennskap til utstyret, som lærling. Theodor utmerket seg og hadde masse kompetanse han hadde tilegnet seg på egen hånd, forteller Anne Grethe. 

Uten at Theodor visste det ble disse møtene i praksis jobbintervjuet for læreplass på egen skole.

- Jeg hadde tydeligvis bidratt så mye at de ønsket å ha meg med videre, og da fikk jeg læreplass her. Jeg har trivdes innmari godt siden. 

Theodor tar fagbrev i produksjonselektronikerfaget, og for å få dekket alle læreplanmålene er han også ute hos den lokale bedriften AXXE fire uker i året.

- Her har jeg gjort alt fra å produsere kretskort, automatisere, loddet sammen motorer til robotikk og reparert 3D-printeren deres, forteller han engasjert. 

Læreplass på en stor lekeplass

Theodor tilbringer mesteparten av tiden sin i teknologiverkstedet. 

- En vanlig arbeidsdag handler om å sette i gang og vedlikeholde 3D-printere, gi opplæring og lære bort teknologien. Det er veldig mye bruk av teknologien i rommet, og mange vil prøve. Noen er litt redde i starten fordi de aldri har prøvd før, men da har vi kursing som fjerner den skrekken. Man kan se gleden i øynene på elevene, og det er en veldig god følelse. Det gir meg mye å jobbe her, forteller han.

I norsk- og engelsktimene brukes VR-teknologi ofte. Det gir resultater.

- Jeg ser mye mer engasjement fra elevene sammenlignet med vanlig klasseromsundervisning. Jeg vet at mange synes det er krevende fag, fordi man må sitte stille, men med VR blir læringen morsommere og man lever seg mer inn i det. Som følge av dette, sitter stoffet mye bedre. Man lærer ved å kommunisere sammen mellom elever, og man kan ha med publikum som hjelper til. Det er en helt ny twist på opplæringen, sier han. 

Hjemmelagde droner og selvkjørende biler

På verkstedet er 3D-printerne nærmest i kontinuerlig bruk. Det starter med kursing, der en kan man finne modeller på nettet og bli kjent med teknologien. Deretter får elevene opplæring i 3D-tegneprogrammet Fusion 360 som brukes mye av det lokale næringslivet. Elevene modellerer og tegner det de trenger i prosjektene sine.

- Data og elektronikk-klassen startet med å lage deler for å bygge egne droner, og designet på dronene lager elevene selv. De tegner, printer og kobler elektronikken. Snart skal vi i gang med et prosjekt rundt selvkjørende biler. Vi har et lokalt firma i Halden som skal jobbe med selvkjørende taxier i byen, så vi vil gjerne lære oss dette vi også. 

Teknologiverkstedet gjør lærlingene attraktive 

Anne Grethe trekker stadig frem lokale firmaer, og det er ingen tvil om at hun mener at Halden er Norges teknologihovedstad. 

- Det er ingen tvil om at fremtiden er i Halden! Og vi merker at firmaene kaster seg over det vi driver med her. Vi utdanner fremtidens arbeidskraft slik at ungdommene blir i Halden, og for å bidra til arbeidslivet her. Det er ingen tvil om at denne byen ligger langt fremme – vi er heldige som bor i Halden! 

Faglederen har sett en stor økning i bedrifter som tar kontakt for å inngå avtaler om læreplass. 

- Denne satsingen har definitivt gjort lærlingene våre mer attraktive! Vi får telefoner fra arbeidsplasser som det ikke tidligere har vært naturlig at har tatt kontakt. Jo flere lokale firmaer vi får introdusert dette for, jo flere henvendelser får vi. 

Å få ungdommene til å bli boende i Halden er en stor motivasjon for Syverstad. De har månedlige bedriftsbesøk fra lokale teknologibedrifter, og jobber i tett samarbeid med mange av dem. 

- Målet vårt er å få alle de flotte elevene våre til å bli boende i Halden, og å vise frem hvor mange spennende jobber som finnes her. Samtidig får vi vist Halden-firmaene hvor flinke elever vi har. De trenger ikke dra til Oslo, når det mest spennende på teknologifronten skjer akkurat her. 

Alt takket være en entusiastisk rektor

Selv om Anne Grethe har vært primus motor for prosjektet, med god hjelp fra elever, lærere, Høgskolen i Østfold og næringslivet i Halden, er det én person hun mener har vært viktigst for at teknologiverkstedet finnes. 

- Uten rektor Kristin Støten hadde aldri dette skjedd. Hun er kjempe interessert i dette og har pusha på hele veien for at vi må henge med i utviklingen. Uten hennes entusiasme hadde vi aldri kommet så langt vi er kommet. 

Også lærerne skryter faglederen mye av. 

- Det er skummelt med alt som er nytt, men innsatsen til lærerne og hvordan de har økt egen kompetanse på fremtidens teknologi er beundringsverdig. De har begitt seg ut i det ukjente, tatt med utstyr hjem for å lære og fått masse god hjelp av Theodor. Det er den samlede entusiasmen på Halden videregående som har fått til dette, skryter hun.

Fremtidsplanene er klare 

For Theodor er læreplassen på Halden videregående en drøm som har gått i oppfyllelse. 

- Jeg har vært interessert i denne teknologien siden jeg var 10 år gammel, allerede da drømte jeg om å jobbe med «leketøy». Nå har jeg drømmelæreplassen, det er den eneste måten jeg kan beskrive det på. Jeg har fått et stort lekerom og kan glede alle andre med det!

Theodor har fremtidsplanene klare. 

- Jeg blir i Halden, uten tvil! Planen er å fortsette med 3D, både modellering, printing og tegning, samt virtuell virkelighet. 

Publisert: 17 april 2023