Fem veier til fagbrevet

Veien til fagbrev kan virke lang, men du har mange flere muligheter enn du kanskje er klar over. Det finnes faktisk flere ulike veier til fag- og svennebrevet.

Fem veier til fagbrevet

To år på videregående og to år i bedrift

Den vanligste veien til fagbrev eller to år på skole og to år i bedrift. Men du har faktisk mange ulike løp å velge mellom også her. 

  • Hovedmodell: Dette er den vanligste modellen og følger ordinært studieløp for yrkesutdanning, altså to år skole og to år i bedrift. 
  • Kryssløp: Dette er en valgfri ordning som lar deg som er elev på VG1 studiespesialisering gå direkte over til alle yrkesfag på VG2.
  • Særløp: Enkelte fag gir mulighet til særløp. Her tilbringer du tre år i bedrift og ett år på skole.
  • Avviksfag 3+1: I denne modellen har du ett år ekstra med teori og ett halvt år ekstra i bedrift.
  • Avviksfag 2+2, 5: Denne modellen gjelder ofte for yrkesfagelever som tar elektrofag eller rørleggerfag, og krever at du tar en ekstra eksamen i elektrofagene.
  • TAF/YSK: Denne modellen varer i fire år, med to år skole og fire år i bedrift. Passer for deg som vil gå yrkesfag og samtidig få studiespesialisering.
  • Vekslingsmodell: Denne modellen veksler mellom opplæring i bedrift og videregående, og passer for deg som vil tidlig ut i arbeid.

 

Fagbrev på jobb

«Fagbrev på jobb» er en ny ordning med mål om å gjøre det enklere for ufaglærte voksne i lønnet arbeid å få formell kompetanse. Ordningen passer godt for dem som strever med å oppnå fem års erfaring eksempelvis grunnet deltidsarbeid, og dermed ikke oppfyller kravene for å bli praksiskandidat. 

Gjennom «Fagbrev på jobb» kan du bli realkompetansevurdert og få opplæring på arbeidsplassen din. Du må ha opplæring i minimum ett år, i tillegg til ett års praksis før du kan starte opplæringen. 

For å ta fagbrev på denne måten må du: 

  • Skrive kontrakt om Fagbrev på jobb
  • Ha gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarende 
  • Være i jobb og ha vært i jobb i minst ett år 
  • Ha en stillingsprosent på minst 50 %

Du beholder din fulle lønn i opplæringstiden, og mottar opplæring og veiledning på arbeidsplassen din. 

Du trenger ikke ha bestått de fem fellesfagene, altså norsk, engelsk, samfunnsfag, matte og naturfag. 

Les mer: Fagbrev på jobb

 

Lærekandidat

Lærekandidat er veien for deg som har vansker med å fullføre et fag- eller svennebrev. Læretiden varierer fra ett til fire år og du får et begrenset antall kompetansemål du må nå, basert på hva du allerede kan og hva du ønsker å lære. 

Som lærekandidat kan du også ha rett på spesialundervisning. Ved behov kan opplæringstiden utvides med inntil to år.

Som lærekandidat går du ikke opp til fagprøve, men en kompetanseprøve som vil gi deg et kompetansebevis. Den er mindre omfattende enn fagprøven, og du prøves ut på de kompetansemålene som er satt for deg. Karakterene som brukes er «Bestått meget godt», «Bestått» og «Ikke bestått».

Hvis det i løpet av læretiden viser seg at du kan klare å oppnå yrkeskompetanse, kan opplæringskontrakten din endres til en ordinær lærekontrakt med fagbrev som mål. 

Dersom du har fullført og bestått læretiden som lærekandidat har du mulighet, etter nærere kriterier og samtykke fra fylkeskommunen, til å melde deg opp til og ta fagprøven. 

 

Full opplæring i bedrift

Denne ordningen er for deg som ønsker å ta hele opplæringstiden i bedrift. Det er ingen aldersgrense for ordningen og passer både voksne som ikke lenger har rett på videregående opplæring eller ungdom som ønsker å gå rett ut i lære etter ungdomsskolen, husk at du da må ta fellesfagene samtidig.

For å kunne velge denne ordningen må du ha en bedrift som kan ta ansvar for din opplæring, bedriften må også godkjennes som lærebedrift. 

Praksiskandidatordningen 

Praksiskandidatordningen er for voksne som har jobbet i et fag i minst fem år. Kravene for å gå under praksiskandidatordningen er:

  • Du må ha bred erfaring innen lærefaget
  • Du må ha minst fem års arbeidserfaring innenfor faget
  • Du må bestå skriftlig eksamen i lærefaget, men du trenger ikke fellesfag fra videregående

Praksisen må kunne dokumenteres og godkjennes av fagopplæringen i fylket ditt, du kan få redusert tiden du må jobbe gjennom realkompetansevurdering eller godskrivning av praksis fra eksempelvis relevant skolegang. 

 

Ta kontakt med OKViken for mer informasjon

Hvis det er noe du lurer på angående veien til fagbrevet du ta kontakt med oss i OKViken.


Bli helsefagarbeider

07 november 2023

For å bli helsefagarbeider må du velge helse- og oppvekstfag på Vg1, mens du fortsatt går på ungdomsskolen. Etter fire år har du fullført yrkesutdannelse.

Bli mediedesigner

17 oktober 2023

Som mediedesigner produserer og utformer du visuell kommunikasjon for digitale og analoge flater. Dette er et spennende yrke i utvikling.

Gå til toppen